asbjorjo.org

Ja, dere leser riktig; Kokomannen er blitt kulturell. Hvem skulle tro det var mulig? Naa skal det sies at det kulturelle begrenser seg til aa henge i bruktboksjapper og handle russisk litteratur. Det er faktiske ganske trivelig i slike sjapper; mye fint aa se paa. Bare unngaa de borte i Marais, der er det mye rart, baade hva boeker og annet angaar. Jeg fant dog en veske som klaesger litte med min vanlige stil der, men det er vel ikke saerlig kulturelt.

Mitt nyinnkjoepte lesestoff, fra Shakespaere & Co, bestaar i Aleksandr Solzhenitsyns One Day in the Life of Ivan Denisovich og Fyodor Dostoyevsky med Netochka Nezvanova. Begge boer soerge for et solid finkulturelt alibi mine siste dager her og naar jeg beveger meg videre til London. Sannsynligvis varer de noe lenger enn Soensteby ogsaa. Det sies at russisk litteratur ikke bare er finkultur, men ogsaa ufattelig tung litteratur. Mer om den saken kommer nok senere.

Noe annet rimelig tungt fordoeyelig var dagens lunch. Den ble inntatt hos Ladurée nede paa Avenue des Champs-Élysées (copy+paste maa til for aa faa E med aksent, fordi shift+é gir 2, bra opplegg). Det var absolutt aa anbefale. Noe potetgreier med lakserogn, blini (pannekakeaktige greier) med kongekrabbe og marengs med noe noettekrem til dessert. Det hele selvsagt fulgt av en grei hvitvin til maten og kaffe til desserten. Super!

Naa er det snart tomt for euros paa mitt leide tastatur, samt at jeg er drit lei AZERTY-helvetet. Jeg gaar for aa finne en bar naer Montparnasse for aa vente paa selskap til middag. Au revoir!