asbjorjo.org

Dere få som har fått med dere at jeg har forsøkt å blåse liv i dette blog-prosjektet, frykter kanskje at det allerede er dødt og begravet? Frykt ei, jeg har bare vært opptatt på andre fronter de siste dagene.

For snart ett år siden flyttet jeg til Stavanger for å starte med lønnet arbeid på heltid. Ingen spesielt gunstig situasjon å være i, men når den akademiske karrieren er over må man nesten finne andre måter å finansiere tørsteslukking på enn Lånekassen. I og for seg like greit, siden denne Lånekassen ikke er overdrevent generøs av seg.

En stund etter å ha flyttet til Stavanger måtte jeg nesten ha et sted å bo. Slike steder vokser ikke på trær, selv om det ofte ofres mye trær for å konstruere de. Leiemarkedet i Stavanger er strengt tatt et marked man ugjerne vil delta på, så da ble det kjøp. “Gille det”, som de sier her nede.

Problemet med denne kåken man da fikk kjøpt, var at kjøkkenet var ganske dass. En noe enkel innredning i hvitt, litt pussige løsninger for å få skapene til å gå opp i 2,20 meter bredde og preg av hærverkoppussing. Resultatet var at det ble nødvendig å skifte ut dette kjøkkenet. Og hvor mye stress kan det være? Ganske mye, skulle det vise seg.

Først måtte man flytte en vegg, siden 2,20 meter er en latterlig bredde på et kjøkken. Bak veggen var det en gang, i gangen var det et skap, et gulv og ymse annet dill. Skapet ramlet fra hverandre da man skulle flytte det, under skapet var det intet belegg på gulvet og veggen måtte ned. Litt mer arbeid. Inni veggen var det også en stålbjelke som holdt taket, som også nyttegjør som gulv for de i etasjen over. Enda litt mer arbeid, siden bjelken ikke lar seg flytte og dermed havner midt inni noen kjøkkenskap. Ugunstig.

På tross av alt dette tullet (det var enda litt mer, men nå får det være måte på å røre før poenget kommer) fikk vi i helgen lempet inn det meste av kjøkkenet og skrudd det på plass. Enkelte vil kanskje lure på hvor denne bjelken er. Den er da altså til høyre, helt i ytterkant av de første bildene og innenfor høyskapet i de senere.

Bildene er tatt med mobilkamera, men det kan hende det dukker opp noen bedre bilder så snart ting blir enda litt mer ferdig.

Fint ja?

Nå skal man være forsiktig med å ta ting ut av kontekst, men jeg kan bare ikke la være etter å ha sett dette i en jobbannonse for en stilling i marin innsamling:

• Relevant experience can compensate for lack of formal education
• Ex-military service personnel are encouraged to apply

Jasså? Hva er det egentlig de skal drive med? Jeg ser i alle fall jeg kan være like glad jeg kom meg på land med en gang.

Etter en lengre periode borte fra denne blog-bølgen, har Kokomannen bestemt seg for å gjøre comeback. HURRA!

Han er nå mer bitter og grinete enn noensinne, så det blir sannsynligvis lite solskinn og hygge her. Om du er et overdrevent positivt menneske, gjør du nok best i å lese noe annet. Vel, med mindre du, som Herr Koko, ser på det å være overdrevent positivt som en alvorlig samfunnstrussel.

Mye har skjedd siden det sist var aktivitet i denne støvete kroken av internetten, og det kan hende det kommer en oppsummering. Sannsynligvis ikke, men følg med likevel da det stadig skjer noe nye og relativt lite spennende i Kokomannens univers.