Støymusikk
Dagens Næringsliv hadde en sak om dette i dag, og jeg undres: Hva pokker er dette for noe fjas? Jeg finner dette i Bokmålsordboka:
støy -en (av *støye) uønsket el. ubehagelig lyd, bråk (II), spetakkel være plaget av s- fra trafikken / s- fra naboleiligheten / lage s- / s- og spetakkel
musik’k -en (gr musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’, se muse)
- (kunsten å sette sammen el. framføre) toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni; tonekunst; komposisjon(er); spill barokkm-, dansem-, folkem-, orgelm-, popm- / undervise i m- / studere m- / høre på, lytte til m- / sette m- til et dikt / norsk m- / klassisk m- / Bartoks m- / sang og m- / med, for full m- med alle instrumenter; av alle krefter / levende m-, se *levende / være, lyde som m- i ørene være, lyde behagelig
- særl i bf: orkester, korps hornm-, skolem- / der kommer m-en / m-en spilte opp
Javel, tenker jeg da. Hvordan får man dette til å henge på greip?
Musikk er altså noe som skal være i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni, mens støy er ubehagelig lyd, bråk, spetakkel.
Det er nærliggende å se dette analogt med det fagområdet hvor jeg har mitt levebrød. Hos oss vil da musikk tilsvare signal, noe ønsket, mens støy er noe uønsket som tilslører signalet og skaper problemer. Folk betaler faktisk lassevis med penger for å bli kvitt den forbaskete støyen, så hvorfor i heite huleste vil noen gå ned til den lokale musikksjappa for å kjøpe en plate med akkurat det samme rælet på? Kanskje en ny forretningsidé for selskaper som driver med seismisk prosessering kan være å gi ut alt de fjerner fra dataene på CD og kalle det kunst?
Det morsomste er at disse typene som lager denne støyen sannsynligvis får støtte av mine skattepenger, fantastisk.
