asbjorjo.org

Da er man etter en ganske saa behagelig togtur plassert paa feil side av kanalen. Her er det meste litt bakvendt og annerledes; folk kjoerer paa feil side av veien, de staar pent paa hoeyre side av rulletrappen paa t-banen, helt haaploese veggstikk, frokost har de ikke hoert om og kaffe kan de ikke koke. I det hele tatt et ganske saa trivelig sted.

Foerste kveld ble i det store og hele dedikert til aa skaffe mat. Det endte med et passe vellykket restaurantbesoek i Soho (husker ikke hva restauranten het, men den var trivelig og hadde kurant mat), fulgt av et noe mindre vellykket barbesoek i samme stroek. Vi kan noeye oss med aa si at de fleste i den baren var saanne som meg, og da tenker jeg ikke paa karrierevalg. Etter aa ha tilbragt de to paafoelgende dager rundt om i klesbutikker vil jeg tro de fleste der jobbet i den bransjen. Eventuelt restaurantbransjen.

Heldigviset er “hotellet” plassert naer Hyde Park, saa det er null stress aa ta en joggetur. Problemet er selvsagt at disse i overkant ordens britene har asfaltert alle stiene i parken, slik at man maa loepe i et soelete traakk ved kanten av plenen. Bortsett fra akutt fare for ufine belastningsskader er det en fin park aa lope i. Mindre smiling og hilsing enn i Bois de Boulogne, men det er vel bare slik de er her borte. Her blir du fort lovet juling om du smiler til folk paa gata, pussige greier.

Jeg velger aa omtale det som et “hotell”, siden det holder en heller sjaber (altsaa standard britisk) standard. Pluss for flis i stedet for teppe paa badet, ellers lite aa rope hurra for.

Paa oppsiden kan man da nevne at her baade snakker og forstaar de engelsk ganske greit, tastaturene har mer fornuftig layout og de har greit oel.

Ellers kan det nevnes at man stadig tynner rekkene blant slektas eldre.

Naa er det dog tid for loeping i parken, og saa noe mat.

Hu hei, nok et tegn på at man begynner å bli et voksent (og dermed noe trist) menneske: Planer som går lenger enn førstkommende helg.

Andy stilte nemlig et spørsmål som begynner å bli ganske vanlig: Når kommer du til $sted. Verdien av $sted varierer noe, men i det siste har det gått mye i Trondheim. Nå kommer svaret: 7. november.

Riktignok kommer jeg ikke til Trondheim som sådan, men sannsynligvis til Skatval. I alle fall til å begynne med. Om jeg skal rote meg på noe festlig i Trondheim bør noen stille med en sofa. Jeg har endelig innsett at jeg er for usjarmerende til å satse på at slikt ordner seg i løpet av kvelden, og hotell gidder jeg ikke.

Jeg stikker fra Trondheim igjen allerede 12. november for å møte noe folk fra jobb i Paris, tar toget videre til London enten 16. eller 17. og blir der til 20. november. På kvelden 20. flyr jeg opp til Edinburgh for å se hvordan det står til med Hans Erik frem til jeg returnerer til Stavanger 23. november.

Om jeg får orget litt blir det kanskje en lite rølpetur til Aberdeen i første halvdel av desember også, men det er litt i det blå enn så lenge. Det er også sannsynlig at jeg skal til Oslo i løpet av oktober for å se på en kandidat til ny ramme.